Hvis du jobber som leder, toppidrettsutøver, selger, lærer eller revisor hvem er du?
Nyanser i språket vårt har mye å si for hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvis du identifiserer deg med rollen din vil du kanskje fortelle deg selv at du er en leder, eller du er en selger. Hva skjer hvis du slutter i rollen, hvem er du da?
Jeg har møtt mange mennesker som har mistet jobben, som plutselig ser på seg selv som et annet menneske. De lever i skam om at de er mindre verdt fordi de ikke har den rollen de hadde før, de identifiserer seg med den nye rollen som arbeidssøker.
Vi hører også om idrettsutøvere som havner i depresjoner når de slutter. De er så knyttet til rollen sin, at når de slutter har de ikke noe klart holdepunkt. De vet ikke hva de skal identifisere seg med.
Hvis vi overfører dette til næringslivet, hvordan spiller dette inn på måten vi snakker sammen, eller på måten vi relaterer oss til hverandre?
Hvis du identifiserer deg selv som leder, hvordan snakker du da til medarbeiderne dine, eller hvis du identifiserer deg selv som medarbeider, hvordan snakker du da til lederen din?
Hva om vi alle identifiserte oss som mennesker med ulike roller som snakker til andre mennesker med andre roller. Ville da måten vi så på hverandre bli annerledes?
Det er så mange eksempler på hvordan mennesker dømmer hverandre, setter hverandre i bås fordi vi ikke skiller på rolle og person. Tenk på det neste gang du snakker med noen som har en annen rolle en deg. Hvilke tanker dukker opp, og hvordan påvirker dette måten du snakker til denne personen?
Vi er alle like mye verdt, og vi fortjener alle å bli behandlet med respekt uansett hvilken rolle vi har.